Men han ble bare verre og verre, og det vokste en stor kul ut på det ene kinnet. Etter mange runder (på grunn av feilbehandling), fikk han omsider påvist lymfekreft, fase 4, i juli 2006.
Nå hadde han en meget stor svulst som vokste svært raskt og de var redd for at den hadde spredd seg til hjernen.
Etter at de endelig hadde funnet ut hva det var, ble det plutselig veldig kritisk. Han startet raskt behandling på Radiumhospitalet, en meget tøff cellegift kur der de to siste kurene gikk forbi blod/hjerne barrieren fordi de var redd for spredning til hjernen.
Dette var en vond tid for hele familien. Frykten for at det skulle gå galt lå og gnagde, samtidig som vi skulle være sterke og stå i det.
Livets Drikk
Ganske raskt etter at Truls ble dårlig begynte jeg å lese om tarm og tarmflora, og kom over endel studier skrevet av PhD Candace Pert.
Jeg trakk ganske raskt konklusjonen om at jeg måtte jobbe med tarmen for å styrke immunforsvaret. Jeg forsto at det var helt avgjørende for at han skulle klare å gjennomføre de tøffe cellegiftkurene han skulle gjennom.
Etterhvert kom jeg over det norsk produserte melkesyrgjærede produktet Biosa, og kom i snakk med de som produserte dette. De lærte meg om melkesyregjæring og kjemien i hva som skjer når man fermenterer. Jeg forsto hvilke ingredienser som skulle til for å få til en fermentering, og etter dette prøvde jeg meg frem til det som etterhvert ble “Livets Drikk” (oppskriften finner du vedlagt nederst i innlegget). Den har blitt benyttet av mange kreftpasienter, og en av de som har benyttet drikken og blitt frisk, fortalte meg at hun hadde oppkalt denne melkesyregjærede drikken for “Livets Drikk”. Derav navnet som vi synes passer bra!
Styrking av kroppen
Truls drakk ca. 1 liter “Livets Drikk” hver dag. Han drakk ikke under cellegiftskurene. Han sluttet å drikke den 12 timer før kur og ventet med å drikke den til 24 timer etter avsluttet kur.
“Livets Drikk” inneholder spirulina, som er en en alge med mye næring, og som bygger opp immunforsvaret. Dette ønsker vi, men når vi mottar cellegift eller stråling er hensikten til denne behandlingen å bryte ned. Derfor venter vi med å innta drikken inntil behandlingen har gjort jobben sin, men da igjen er det viktig å ha fokus på å bygge opp immunforsvaret.
“Livets Drikk” hjelper med å gjenopprette balansen i mave/tarm floraen, hvilket er helt avgjørende for å klare å ta opp næring. Fordi hensikten til cellegift er å drepe, så dreper den også de gode bakteriene i tarmen, derfor er det så viktig å ha fokus på å bygge opp denne floraene slik at man blir i stand til å ta opp næringen fra maten man spiser.
Legene på Radiumhospitalet var svært opptatt av å spise “normal” mat. Det eneste Truls fikk beskjed om at han kunne spise i tillegg var 1 Multivitamin tablett og 1 skje tran.
Derfor fortalte jeg heller ikke legene om “Livets Drikk”.
Egenerfaring ble styrke
Jeg hadde selv opplevd å være sengeliggende pga. en kraftig nakkeslengskade. Jeg brukte tre år fra ulykken fant sted til smerten i kroppen og utmattelsen var borte. Mange runder i helsevesenet viste at de ikke kunne hjelpe meg og jeg bestemte etter hvert for å slutte å være offer for en ulykke til å ta ansvaret for min egen helbredelse! Jeg visste også at hvis jeg ikke gjorde dette kunne det gå galt, veldig galt.
Jeg fikk hjelp av en rekke ulike behandlingsformer, men den viktigste oppdagelsen var hvor viktig pusten er for kroppen, og for at helbredelse skal kunne finne sted. I dag er jobber jeg som pusteveileder og kurser andre. Jeg la også om mye av kostholdet, og begynte på en del av det man i dag kaller supermat. Naturlig (gjerne økologisk) mat med høyt nærings innhold. For det jeg etter hvert forstod mer og mer av var at det handlet om det hele mennesket, og at alt henger sammen og at alt har en betydning!
Det hele gav meg enorm læring. Det har gjort at jeg måtte se og tenke på livet på en helt annen måte en det man gjør innenfor tradisjonell skolemedisin. Og på daværende tidspunkt jobbet jeg som markedssjef i et av verdens største legemiddelselskaper.
Min motivasjon for denne endringen er kanskje den sterkeste motivasjonen et menneske kan ha – motivasjonen om overlevelse! Jeg skulle jo bli bra igjen – jeg skulle jo få tilbake livet igjen! Og jeg var da utrolig glad for de erfaringene, og den lærdommen jeg hadde med meg. Jeg sto i meg selv på en annen måte, og jeg vet at dette var avgjørende for Truls.
Helsevesenet vs. en selv
Legene og sykepleierne på Radiumhospitalet er svært profesjonelle og dyktige. Samtidig er min erfaring er at man må likevel høre på sin egen stemme, og kjenne hva som er riktig for en selv.
Denne gangen var det ikke jeg som var i fokus, jeg var bare en hjelper eller en som kunne tilby ting. Jeg tilbød Truls alt fra næringsrik mat (supermat), drikker som jeg utviklet og lagde selv for å styrke mage/tarm flora (“Livets Drikk” nevnt ovenfor), samt rensende og styrkende teer. Jeg tilbød han “Readinger” (hjelper deg med å se potensialet ditt), pusteverktøy og andre metoder som kunne styrke.
Jeg fikk nok en gang levd alt det jeg hadde lært, men nå ut fra et annet ståsted, et sted som pårørende. Og igjen begynte jeg å lese bøker og alt jeg kom over, men denne gangen om kreft.
Jeg ble mange ganger sinna på Radiumhospitalet, på måten legene jobber på. Min opplevelse er at de ser på kreften for snevert. I min verden er kreften en del av et helt system, et helt menneske og må også behandles deretter. Min erfaring er at dette dessverre ikke var tilfelle på sykehuset.
Viktig å styrke kroppen
Truls fulgte hele det medikamentelle behandlingsopplegget han ble satt opp på. Og vi fikk vite at denne kuren var svært tøff, så han måtte regne med å ikke klare det på tidsrammen som var satt opp.
Så det vi i første omgang fokuserte på var å gjøre kroppen hans sterk nok til å klare kurene. Utfordringen er jo at hvis blodverdiene er for lave så kan man ikke ta neste kur. Min opplevelse er at her er det mye som kan gjøres, alt fra mat, pust, fokus og andre behandlingsformer. Utfordringen i dag, slik jeg ser det er at man nesten må gjøre det i smug, så ikke legen får vite om det, for de var svært lite åpne for dette.
Ensidig forskning
Siden Radiumhospitalet er et forskningssykehus foregår det mange studier. Truls ble spurt om han ville være med på tre ulike studier, noe han svarte ja til. Dette var omfattende studier som brukes videre i forskningssammenheng, nasjonalt og internasjonalt. Og dette er bra. Utfordringen ligger i hvordan disse studiene er designet. Dessverre gikk disse kun på medikamenter og den medikamentelle behandlingen. Det var ikke et eneste spørsmål til pasienten om for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, andre behandlingsformer, bruk av tanker, pust, meditasjon etc. Derfor vil, slik jeg opplever det, svarene fra disse studiene ikke ha noen verdi! Fordi jeg har jobbet mange år i legemiddelindustrien og med kliniske studier var jeg helt sikkert veldig mye mer observant på spørsmålene som ble stilt pasienten, enn det kanskje andre vil være.
Og slik jeg ser det, kan disse studiene i stedet føre til feilkonklusjoner. Og et spørsmål jeg ser på som svært kritisk i denne sammenheng er, hvordan kan man da komme videre i forskningssammenheng, hvis man ikke ser og forsker på en større helhet?
Mye lærdom
I løpet av tiden hvor Truls var syk var det mye som kom til oss. Blant annet “Meta Medisinen” en ”ny” måte å se på kreft og sykdommer på. Jeg gikk på flere kurs i Meta Medisin, det var viktig for meg å få tilbake håpet og troen på helbredelse innenfor denne så dødelige diagnosen som Truls hadde fått. Det Meta Medisinen stod for resonnerte øyeblikkelig med det jeg allerede visste. Og det var godt å lese valid dokumentasjon og studier på dette. Jeg ble enda tryggere. Meta Medisinen handler om å se på hele mennesket – hvor man tar hensyn til kropp, sinn og sjel, alt påvirker hverandre og henger sammen.
Egenbehandling
Truls hadde fått et stygt munnsår, fordi han ikke hadde følelse i deler av munnpartiet, og han hadde derfor lett for å bite seg i leppen. Dette munnsåret ble bare større og større, og vi var nødt til å dra på sykehuset på grunn av faren for at det skulle gå infeksjon i det. Og det var ikke heldig med et sterkt redusert immunforsvar.
Da vi kom på sykehuset ble det tatt prøver og det viste seg å være et virus. De ville derfor sette han på antivirale tabletter som han da måtte fortsette med ut hele cellegiftkuren dvs. i mange måneder.
Truls mislikte sterkt å gå på enda flere tabletter, det var nok som det var…! Vi spurte om han kunne vente å se det an for han hadde på følelse at munnsåret kunne være på vei ned. Svaret var definitivt nei, han kunne ikke utsette seg selv for en slik risiko, han måtte starte umiddelbart.
Grunnen til at Truls følte at munnsåret kunne være på vei ned var at jeg et par dager før hadde begynt å legge på et omslag med tyktflytende spirulina. Jeg visste at denne algen var svært effektiv når det gjaldt å drepe sopp, bakterier og virus.
På vei hjem fra sykehuset husker jeg at jeg kjente på at jeg måtte være forsiktig med det jeg foreslo, for jeg visste at Truls ville lytte til det jeg sa. Da jeg kom hjem sto jeg og forberedte et nytt omslag med spirulina, da bare kom det en tanke som jeg visste ikke var min. Den sa: ”Stol på deg selv”! Jeg ble utrolig glad og takknemlig. Jeg visste hva jeg skulle gjøre. Og jeg foreslo for Truls at han kunne vente med å starte med tablettene, og at han fortsatte med spirulina omslagene. Han var enig, og dagen etter var munnsåret litt mindre. Etter noen dager med algeomslag, var det borte.
Lytt til intuisjonen!
Slike hendelser, gjør meg svært ydmyk og takknemlig. Vi får hjelp, vi er del av noe større og vi må lytte til det den indre stemmen forteller oss.
Jeg opplevde sykdomsprosessen med Truls som tøff, og samtidig lærerik. Og jeg vet at hvis ikke jeg hadde vært gjennom min sykdomsprosess i forkant av dette, ville jeg ikke klart å være samme støtte for Truls.
Truls jobbet utrolig fokusert gjennom denne prosessen, og som han selv sier, han jobbet med å finne sin vei gjennom det hele. Og halvannet år etter at han var ferdig med sin siste cellegift kur, gikk han over Grønland på ski! En bragd! En ekspedisjon som jeg tror ingen i hans situasjon har gjort før han. Denne ekspedisjonen skulle han foreta året han ble syk – han valgte å fullføre målet sitt. Dette var noe han måtte gjøre for å friskmelde seg selv! Han fant sin vei og fulgte den!
Vi lette hele tiden etter kraften og så hele tiden etter potensialet. I dag er han roligere, tryggere og mer balansert enn han noen gang har vært. Og nå er det 7 år siden han var ferdig med siste cellegiftkur.
Jeg velger å dele dette, for kanskje kan det være med på å inspirere andre som er i lignende situasjoner – jeg håper det!
Alt er energi
Jeg tror ikke lenger på tilfeldigheter. Jeg tror at man selv er ansvarlig for sitt eget liv, på godt og på vondt! Jeg tror at alt er energi. Og jeg tror at menneskeheten er i ferd med å vokse inn i en ny måte å se på helse på, etter hvert som vi høyner vårt bevissthetsnivå.
Det var Albert Einstein, en av verdens mest anerkjente forskeren i forrige århundre, som første gang kunne bevise at alt er energi, gjennom sin berømte læresetning:
E = MC2. En av Albert Einsteins største innsikter var at materie og energi er forskjellige former av den samme ting. Materie kan bli forvandlet til energi, og energi kan bli forvandlet til materie. Selv om det i dag er lang tid siden denne innsikten så dagens lys, er vi slik jeg ser det, nå i startgropen når det gjelder forståelse av hva dette virkelig betyr for mennesket, medisinen og det å leve ut vårt potesial. I dag skjer det mye forskingen innenfor dette området.
Dagens helsevesen
Helsevesenet som vi har i dag, er bygget på et trossystem der man ser på symptomer og sykdommer som noe som ikke skal være der. Sykdommer er uheldig og noe vi gjøre noe med, noe vi må ”fikse”. Når dette er ”fikset” kan pasienten gå tilbake og leve livet slik man alltid har gjort.
I stedet for å se på symptomet eller sykdommen som en signal, på at noe er som det ikke skal være. Dette er kroppens måte å varsle om at endringer må gjøres, for noe er i ubalanse. Og vi må gjøre endringer i livet og livsstil, slik at man kan rette opp i disse ubalansene.
De pasientene som ser på symptomer og sykdommer som et varsel fra kroppen, søker helt andre behandlingstilbud, enn de som bare ønsker å bli ”fikset” og gå tilbake til sitt liv og alle sine innlærte mønstre.
Min overbevisning er:
- Alle mennesker har en iboende intelligens og selvhelbredende evne
- Man må se på hele mennesket
- Hvert menneske har et unikt potensial – ved å tørre å åpne opp for dette åpner vi opp for at den selvhelbredende kraften, livskraften kan strømme gjennom oss
Mine erfaringer har ledet meg ut av legemiddelbransjen og frem til et viktig veivalg. Jeg startet opp og driver i dag Livskraftsenteret i Bærum sammen med min gode venn og kollega Vibeke Vigeland.
Vår visjon er å åpne opp for at livskraften kan strømme gjennom oss – slik at vi bruker den til å leve ut vårt potensial. Vi kan oppleve tap av energi, livsglede, kraft og til og med sorg når vi ikke lever ut vårt potensial. Vi har alltid valg, samtidig er vi ikke alltid like klar over valgene vi står overfor. Jo mer bevisst vi er valgene våre jo mer bevisst kan vi leve livet vårt.
Toyni Fürstenau Johansen
Artikkel i Kreftkamp – 29. januar 2015